5. april 2019 av Jan Harsem

Lørdag 6 april er det 29 år siden Scandinavian Star seilte fra Oslo.

Det er lenge siden støttegruppen har lagt ut informasjon, men dette betyr ikke at støttegruppen er avviklet.

Politiet besluttet i 2016 å henlegge videre etterforsking. Støttegruppen, og andre, påklaget dette, men i mai 2017 ble endelig beslutning om henleggelse fastholdt. Vi er kjent med at andre påklaget dette videre til Kongen i statsråd, men støttegruppen klaget ikke saken videre, da det kun var av teoretisk interesse.

Stortingets kommisjon leverte sin rapport i juni 2017. I mars 2018 ble rapporten diskutert i Stortinget, etter behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Støttegruppen leverte en omfattende høringsuttalelse til denne behandlingen.

Styret i støttegruppen møttes etter dette i juni 2018. Det ble oppsummert mangler både ved politiets etterforsking, granskingen og Stortingets behandling av granskingsrapporten. Samtidig erkjente styret at det ikke er i vår makt å presse frem tiltak som verken staten, påtalemyndigheten eller Stortingets folkevalgte ønsker å iverksette.

Dette er bakgrunnen for at engasjementet for gjenopptakelse i regi av støttegruppen ble besluttet lagt på is. Vi sitter per dags dato ikke på ny informasjon som vi tror at kan føre til gjenopptakelse. Problemet er at vesentlig informasjon som allerede er bragt inn i saken, fortsatt ikke er behandlet. Alle instanser i Norge er prøvd, og ny etterforskning og gransking førte dessverre ikke frem.

Fortsatt er det ikke etterforsket hvem som var reder for Scandinavian Star.

Dersom det er styremedlemmer som ønsker å jobbe videre med gjenopptakelse, er disse fristilt til å gjøre dette på egen hånd. Men de er da ikke talspersoner for andre enn seg selv.

I Danmark har det vært aktivitet i Folketinget det siste året, med krav om ny gransking. Dette har vært begrunnet i mangler i det som er etterforsket og gransket i Norge. Torsdag 28 mars 2019 kom Scandinavian Star til debatt i Folketinget, etter initiativ fra en rekke partier og Folketingsrepresentanter. Peter Kofod (DF) fremmet saken. Justisminister Søren Pape Poulsen møtte selv i Folketinget og begrunnet regjeringens holdning om ikke å foreta seg mer på nåværende tidspunkt.

Følgende vedtak ble gjort, ved avstemningen som fant sted sist tirsdag, 2. april 2019

Folketinget konstaterer, at mordbranden på Scandinavian Star natten til den 7. april 1990, hvor 159 voksne og børn omkom, stadig er uopklaret. Det er først og fremmest dybt smertefuldt for de mange efterladte, men også for samfundet som helhed, at det endnu ikke er lykkedes at finde og straffe de ansvarlige for den største mordbrand i Skandinavien efter anden verdenskrig. Ansvaret for en sådan forbrydelse forældes aldrig, og hvis politiet får nye oplysninger i sagen, skal de fortsat vurderes med henblik på eventuel undersøgelse med henblik på opklaring.

Her er noen inntrykk fra debatten, meningsinnhold gjengitt, ikke eksakt sitat:

– … men skulle det dukke opp noen ny informasjon, så er det selvsagt i politiets og alle partienes interesse at dette blir vurdert…

– … dette må ikke bli en politisk sak mellom partiene…

– … det et en massiv sult i politiet etter å få oppklart dette saken…

 

 

KOMMENTAR:

Danmarks regjering snakket nytale, som avviser å foreta grunnleggende rettssikkerhetstiltak, men samtidig gjennom språket dyrker eget selvbilde av omsorg for omkomne, overlevende og etterlatte. Dette er realiteten:

Danmark har aldri etterforsket økonomi, forsikring, eierskap og operasjonelle forhold.

Dette faktum var grunnlag for at norsk politi gjenopptok etterforskningen, som deretter ble endelig henlagt i mai 2017.

I henleggelsen sier norsk politi at operasjonelle forhold ikke er etterforsket, fordi det var et dansk ansvar, og tidligere har vært gjenstand for grundige undersøkelser i Danmark.

Operasjonelle forhold var en sentral faktor ved forsikringsoppgjøret. Hvordan kan Riksadvokatens oppdrag om å etterforske forsikringsoppgjøret være tilfredsstillende gjennomført, uten vurderinger og etterforsking av ansvaret for operasjonelle forhold?

Hvem var reder for Scandinavian Star natt til 7 april 1990?

Hvordan kunne norsk politi åpne ny etterforskning i 2014 med begrunnelse at konkrete temaer ikke var etterforsket i Danmark, for så å henlegge i 2016/2017 med begrunnelse at samme temaer tidligere er behandlet i Danmark?

6 APRIL 2019

Fredag 6 april er det uansett 29 år siden vi seilte fra Oslo. Et par timer inn i lørdag 7 april ble skipet satt i brann. Flere kommer til å legge ned blomster, og tenne lys, ved minnesmerket. Støttegruppen tar ikke initiativ til noen felles samling i år, men det er et godt minn dersom lys kan brenne gjennom natten til 7. april, eller om du tar veien ned til minnesmerket lørdag 7 april.

Varm hilsen til alle, fra styret

26. mars 2019 av Jan Harsem

Det vises til oppslag i media i dag vedr. diverse utspill i forbindelse med skipsreder Torstein Hagens personlige skatteforhold og redningsoperasjonen i forbindelse med Viking Sky.

Følgende brev er i dag sendt til AP, SV og Rødt:

Viking Sky var nær en katastrofe av ufattelig omfang.

Det er useriøst av deres partier i denne situasjonen å kjøre frem en moralsk skatteplikt av utflyttede nordmenn, som denne hendelsens viktigste oppsummering.

Den 30. desember 2006 kantret passasjerfergen «Senopati Nusantara» utenfor Java med 600 mennesker om bord. En uke senere var 372 fortsatt savnet. Da ble det fortsatt funnet overlevende, og den lokale redningsledelsen vurderte at savnede fortsatt var i live.

Det at savnede fortsatt ble funnet drivende på sjøen, én uke etter forliset, ga grunn til bekymring for hvorvidt redningsaksjonen hadde nødvendig kapasitet til å foreta søk og redning i hele det aktuelle området med en gang. Hvorfor ble ikke alle overlevende funnet og reddet med en gang? Hvorfor drev overlevende omkring i en uke før de ble funnet?

Kan usikker finansiering av redningsoperasjon medføre utilstrekkelig innsats?

Skal effektiv beredskap, søk og redning med tilstrekkelig kapasitet, kobles til en moralsk skatteplikt?

Flaggstater og havnestater er forpliktet til å følge FN-konvensjoner om sjøsikkerhet, redning og beredskap og erstatningsdekning for skader.

Partiene bør sette seg inn i disse rammebetingelsene, og prioritere endringer i disse, fremfor å koble finansiering av søk og redning til rederes personlige skatteforhold på en så kunnskapsløs, moraliserende og populistisk måte som dere har gjort i dag.

Ved å blande skipets investorer og eieres personlige skatteforhold til finansiering av beredskap, søk og redning, setter dere verdier i spill som ikke er til diskusjon. Det kan gå ut over sikkerheten.

1.       Hvilken kunnskap har partiene om internasjonale konvensjoner og forpliktelser vedr beredskap, søk og redning etter sjøulykker, og det finansielle ansvaret for disse?

2.       Hvilke initiativer har AP, SV og Rødt tatt i regjering eller opposisjon, for at Norge skal påvirke og utvikle internasjonale avtaler og finansieringsordninger til søk, redning og beredskap, på en måte som sikrer nødvendig kapasitet når ulykke inntreffer?

3.       Hvordan vil partiene sikre at samfunnets beredskap og innsats har nødvendig kvalitet og kapasitet dersom finansieringen skal være basert på den enkelte skipseiers personlige og individuelle skatteforhold, og skiftene stemninger om moralske forpliktelse til å betale?

4.       Har partiene kunnskap om hvilket selskap som opererte Viking Sky? Er det avklart, ikke bare hvem som eide skipet, men også hvem som opererte det – altså: Hvem var skipets reder?

5.       Har partiene sjekket om ansvarsforsikringen til Viking Sky åpner for dekning av visse utgifter til private og offentlige parter som deltok i redningsoperasjonen?

Dagens utspill om Torstein Hagens personlige skatteforhold, koblet opp mot den norske kystberedskapen, og helgens redningsoperasjon, fremstår som useriøs og fri for kunnskap.

BREV TIL AP, SV OG RØDT

24. mars 2019 av Jan Harsem

VIKING SKY, med passasjerer og besetning, er søndag kveld i trygg havn. Det er rørende å være vitne til passasjerenes beretninger og takknemlighet for all hjelp de har mottatt.

Tidligere i dag meldte Bergens Tidende at Statens havarikommisjon ikke hadde tatt stilling til om det skulle iverksettes gransking. Det ble samtidig meldt at klassifiseringsselskapet Lloyds Register skulle foreta tekniske undersøkelser, støttet av Sjøfartsdirektoratet.

I 2003 – 2004 unnlot myndighetene å foreta undersøkelse av nesten-forliset med hurtigruteskipet MIDNATSOL. I kveld, søndag 24. mars, har Statens havarikommisjon meldt at det vil bli foretatt undersøkelse av hendelsene med VIKING SKY.

Dette er en korrekt beslutning, men det er uheldig at dersom det kan oppfattes usikkerhet eller uklarhet om en hendelse som VIKING SKY er innenfor eller utenfor havarikommisjonens hjemler.

Maskinstansen, den omfattende evakueringen, noe materiell skade og flere personskader, tilsier at VIKING SKY ikke er en nesten-ulykke, men en reell sjøulykke, selv om skadeomfanget heldigvis ble betydelig lavere enn det som var fryktet.

Hendelsen med VIKING SKY hadde et omfattende skadepotensial, som heldigvis ikke ble utløst. Det er av stor betydning at hendelsen blir undersøkt i lys av dette potensielle skadeomfanget.

Undersøkelser av nesten-ulykker kan ikke avvises, eller avgrenses til klasseselskapets undersøkelser, med begrunnelse at det heldigvis ble et lykkelig utfall.

Når Statens havarikommisjon iverksetter undersøkelser av hendelsene med VIKING SKY må formålet være å utvide kunnskapen om alle relevante forhold, og konkludere i anbefalinger for fremtiden.

Den tidligere sjølovkomiteen behandlet spørsmålet om nesten-ulykker i sitt arbeide med ny sjølov. I Ot.prp. nr. 78 (2003 – 2004) refereres det følgende fra Sjølovkomiteen (NOU 1999.30):

Sjølovkomiteen foreslår altså videre at også nesten-ulykker skal være omfattet av havarikommisjonens ansvarsområde, det vil si «hendelse som medfører en umiddelbar fare for slik ulykke eller for sjøsikkerheten for øvrig». Dette innebærer en utvidelse i forhold til gjeldende rett når det gjelder hvilke tilfelle som skal være gjenstand for undersøkelser.

Ot.prp. nr. 78 (2003 – 2004), side 37

I proposisjonens kap. 9.4, Ot.prp. nr. 78 (2003 – 2004), oppsummeres departementets vurderinger:

Arbeidsgruppen som har vurdert opprettelsen av en felles havarikommisjon for luftfart, jernbane, sjø og veitrafikk har innhentet tall (jf. arbeidsgruppens rapport på side 58) som viser at det i perioden 1974–2001 skjedde 17 sjøulykker med fem eller flere omkomne i Norge. Totalt omkom 308 mennesker i disse sjøulykkene. Av disse utgjør to store ulykker med passasjerskip over halvparten av antallet omkomne (158 omkomne i Scandinavian Starulykken og 16 omkomne i Sleipner-ulykken).

Departementet mener på denne bakgrunn at det bør legges ekstra stor vekt på arbeidet med sikkerheten i forbindelse med passasjertransport til sjøs, og foreslår derfor at det skal være obligatorisk med undersøkelser ved alle sjøulykker som involverer norsk passasjerskip, jf. utkastet § 476 annet ledd første punktum bokstav b. Det vil si at det ikke bare er ved ulykker der det inntreffer død eller betydelig personskade at det skal være obligatorisk med undersøkelser. I tillegg skal det være obligatorisk med undersøkelser ved alle andre hendelser med norske passasjerskip som omfattes av definisjonen av «sjøulykke» i utkastet § 472, herunder også nestenulykkene. Med dette forslaget utvides området for obligatoriske undersøkelser av ulykker med norske passasjerskip betydelig i forhold til gjeldende rett, da det i dag ikke er krav om sjøforklaring ved nestenulykker med passasjerskip. Departementet ser det som viktig for sikkerheten innenfor passasjertransporten til sjøs at også alle nestenulykker her undersøkes. Dette vil gi en innsikt i risikofaktorer som kan være meget verdifull i det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet rettet mot passasjerskip.

Ot.prp. nr. 78 (2003 – 2004), side 42

Forarbeidene til ny sjølov forstås slik at nesten-ulykker skal undersøkes i samme omfang som det hadde skjedd dersom nesten-ulykkens potensielle skadeomfang var blitt utløst.

I 2013 gjorde skipsredere (International Chamber of Shipping, ICS) og sjøfolke (International Transport Workers’ Federation, ITF) felles sak, da de meldte bekymring til FNs sjøfartsorganisasjon IMO, for at undersøkelsesrapporter etter sjøulykker ikke rapporteres videre til IMO.

Det felles initiativet til ICS og ITF ser ut til å sikte til fullbyrdet tap av skip, tap av liv, og miljøskader. Norge kan likevel gå foran, og undersøke også nesten-ulykker, der skadeomfanget ble avverget eller begrenset. Norge kan bidra til ny kunnskap, viktige anbefalinger og dynamikk i sjøsikkerhetsarbeidet, nasjonalt og internasjonalt. Dette vil bidra til en mer sikker og mer miljøvennlig skipsfart.

Norsk cruisenæring bekrefter sin kvalitet dersom Norge som flaggstat viser vilje til å foreta en fullstendig undersøkelse med dybdeforståelse av hendelsesforløp, bakenforliggende og utløsende årsaker til det som skjedde med VIKING SKY 23 – 24. mars 2019.

Det ville ha svekket Norges renommé som sjøfartsnasjon og flaggstat med høye ambisjoner, dersom en så alvorlig hendelse som VIKING SKY ikke hadde blitt undersøkt av havarikommisjonen.

Det bør aldri herske tvil om at slik utredning skal foretas.

Nesten-forliset med Hurtigruteskipet «MIDNATSOL» 14. desember 2003, ble dessverre ikke undersøkt ved ordinær undersøkelse, på tross av anmodning.

Undersøkelser som likevel ble foretatt av sjøfartsinspektørene i Bergen og Florø, førte til en korrigert sikkerhetsmelding nr 9/2003 av 14. januar 2004.

I vår kontakt med Sjøfartsdirektoratet i 2004 – 2005, på bakgrunn av anmodningen om gransking a MIDNATSOLs nesten-forlis, presiserte direktoratet i brev 24. oktober 2005 betydningen av at operasjonelle prosedyrer i relasjon til kjølevannsinntaket.

Dette er ingen antydning om paralleller mellom MIDNATSOL og VIKING SKY, utover felles trekk i det observerte forløpet, sett utenfra. Det synes likevel klart at undersøkelse av VIKING SKY ikke kan avgrenses til tekniske forhold, men også må omfatte operasjonelle forhold.

Med havarikommisjonens beslutning antas dette å være ivaretatt.

Alle forhold som er regulert i havarikommisjonens hjemler for undersøkelse av sjøulykker: Sjøloven, IMO-koden for undersøkelse av sjøulykker, og EU-direktiv 2009/18/EF (dansk versjon), må inngå i undersøkelsen, med etterfølgende havarirapport til IMO.

 

29. januar 2019 av Jan Harsem

Onsdag 30. januar er det 60 år siden forliset med grønlandsskipet «M/S Hans Hedtoft», skipskatastrofen som tok 95 liv. Dagen markeres med minnegudstjeneste i Holmens kirke. Tirsdag kveld opplyses det at det også holdes mindegudstjenste d.30.01.19 kl. 16.30 (grønlandsk tid) i Narsaq Kirke i Narsaq.

Skipet var oppkalt etter Danmarks tidligere statsminister Hans Hedtoft, og det var under jomfrureisen at Hans Hedtoft traff et isfjell, og sank som følge av skadene. Skipet ble karakterisert som synkefritt, men rederiets kapteiner hadde likevel advart mot at skipsrutene til Grønland. Lars Halskov og Morten Halskov skriver i sin bok, «Skibet der forsvandt»:

Skibet skulle sejle passagerer og varer heløe året rundt fra København gennem det is- og stormfyldte farvand til Grønland. Altså også i den frygtede vinterperiode. Grønlandsminister Johannes Kjærbøl satte sin personlige prestige ind på at få bygget det mest moderne og højteknologiuske skib i Danmark (side 23).

Den 30. januar 1959 kl. 13:56 ble det mottatt «mayday» fra Hans Hedtoft. Skipet meldte at det hadde kollidert med et isfjell 20 sjømil syd for Kap Farvel. Tross leting med fly og skip i flere dager, ble det verken funnet vrakdeler, overlevende eller omkomne. Ni måneder senere ble en redningsbøye fra Hans Hedtoft funnet på Island.

Pårørende etter Hans Hedtoft har de senere årene etablert en pårørendegruppe med egen Facebook-side. Initiativtager Sandra Vinding, som mistet sin pappa i forliset da hun var 11 år gammel, er en av initiativtagerne. Pårørendegruppen opplyser at de har to formål:

1: Ønsket om at få en officiel mindehøjtidelighed i anledningen af 60 års dagen 30.1.201

2: At det offentlige system – staten – er behjælpelig med at forsøge at lokalisere og finde m/s Hans Hedtoft, således at efterladte kan få svar på de mange spørgsmål, der har rejst sig i de forløbne år.

Det første formålet er oppnådd, i og med at det tirsdag 30 januar 2019 avholdes minnehøytidelighet i Holmens kirke i København. Program for minnegudstjenesten er lagt ut på pårørendegruppens facebookside, så vi tillater oss å anta at programmet kan legges ut her.

PROGRAM ONSDAG 30 JANUAR 2019 I HOLMENS KIRKE KL. 1300:

• Gudstjeneste ved Holmens provst Ejgil Bank Olesen
• Tale af Forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen
• Tale Pårørendegruppen v. Kirsten Sietam

 

Efter Gudstjenesten vil der være en kort reception i kirken

Efter arrangementet i kirken serveres der kaffe på Nordatlantens Brygge, Strandgade 91, 5. sal mellem klokken 15 og 17.

Der er 1 km at gå fra Holmens kirke til Strandgade, hvad enten man vælger Knippelsbro eller turen gennem Nyhavn og den nye cykelbro.

Programmet er signert på vegne av Pårørendegruppen:

• Kirsten Sietam, mobil 2466 2944
• Sandra Vinding, mobil 2678 2108

 

Kirsten og Sandra er døtre af omkomne besætningsmedlemmer

Tirsdag kveld, 29 januar, opplyses det at det også holdes mindegudstjenste onsdag 30. januar 2019 kl. 16.30 (grønlandsk tid) i Narsaq Kirke i Narsaq. Samme aften afholdes foredrag i Narsaq Museum. Dette skriver Jesper Enevoldsen på FB-siden til pårørendegruppen.

Pårørendegrupens andre formål, å finne og lokalisere Hans Hedtoft, er ikke oppfylt.

For mer informasjon om tragedien for 60 år siden, henvises det til pårørendegruppens facebookside, med en rekke aktuelle lenker.

Noen aktuelle lenker til mer informasjon om Hans Hedtoft:

Danmarks Radio, 27 januar 2009, 50 år etter forliset: – Vi synker nu

Danmarks Radio: Intervju med Sandra Vinding

Danmarks Radio: Dokumentarserien «Det Maritime Danmark», program nr. 6:10

Danmarks Radio: Podcast 26 januar 2017: Danmarks Titanic: Da 95 danskere forsvandt sporløst

Artikkel om Hans Hedtoft i Dansk wikipedia

Forfatter og journalist i Politiken, Lars Halskov, og Morten Halskov skrev i 2008 boken « Skibet der forsvandt», som er et mektig dokument over tragedien i 1959.