• Kontakt
  • Annonsere
  • Bli medlem
  • Om Skagerrak

Stiftelsen Skagerrak

  • Maritim
  • Luft
  • Land
  • Samfunn
  • Støttegruppe
  • Pressemeldinger
  • Skagerrak mener

Listhaug, facebook, og nasjonens sikkerhet

16. mars 2018 av Jan Harsem

Midt i stormværet etter justisminister Sylvi Listhaugs melding på facebook kan det være greit å sjekke de bakenforliggende dokumentene i saken.

2014: HANDLINGSPLAN

I 2014 presenterte regjeringen en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, juni 2014. I presentasjon av planen skriver regjeringen:

Enkeltpersoner som har reist til konfliktsoner i utlandet hvor de kan ha deltatt i kamphandlinger uten å være del av regulære væpnede styrker (fremmedkrigere), kan ha fått en økt voldsintensjon og en lavere terskel for å støtte eller benytte vold som virkemiddel. Erfaringer de har tilegnet seg kan lettere gjøre dem i stand til selv å delta i planlegging og utførelse av terrorangrep. Kombinert Aktuelle utfordringer 2 10 med et fiendebilde der Norge inngår som fiende, kan slike enkeltpersoner utgjøre en trussel mot Norge og norske interesser.

Handlingsplanen side 9 – 10

Fremskrittspartiets Anders Anundsen var justisminister da handlingsplanen ble lagt frem.

Her er noen av tiltakene som berører temaet med fremmedkrigere:

Tiltak nr 3: Forskning om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. Ansvarlig departement er Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak nr 22: Varsling ved hjemkomst av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere). Ansvarlig departement er Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak nr. 23: Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere). Ansvarlig departement er Helse og omsorgsdepartementet som koordinerer

Handlingsplanens oversikt over tiltak, side 16

Handlingsplanen varsler ingen forslag om kommende lovhjemmel for å frata personer statsborgerskapet.

2015: NOU 2015: 4

I 2014 oppnevnte Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet professor ved Universitet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg, som utreder for utredning om tap av norsk statsborgerskap. Utredningen ble avgitt til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet den 24. mars 2015.

I den korte presentasjonen av utredningen skriver departementet på sin hjemmeside:

I utredningen vurderes om det bør innføres en hjemmel for tap av statsborgerskap, der en norsk statsborger har frivillig tjenestegjort i en fremmed militær styrke eller opptrådt sterkt til skade for nasjonens vitale interesser. Utredningen går gjennom det rettslige rammeverket som oppstilles etter Grunnloven og relevante internasjonale konvensjoner. Videre drøftes effektene av innføringen av slike tapshjemler, herunder effekter på integreringsprosessen og forebygging av terror og radikalisering. Det anbefales å innføre en regel som gir domstolene mulighet til å fradømme statsborgerskap, der en person har opptrådt sterkt til skade for nasjonens vitale interesser, ved å overtre bestemte straffebestemmelser i straffeloven. Det anbefales ikke at det å tjenestegjøre i en fremmed militær styrke skal føre til tap av statsborgerskap.

Fra mandatet for utredningen siteres:

Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1997 åpner for tilbakekall av statsborgerskap ved frivillig tjeneste i utenlandsk militær styrke, og ved adferd som er sterkt til skade for statens vitale interesser. Utrederen gis i oppdrag å utrede og utarbeide utkast til regelverksendringer i statsborgerloven om tap av statsborgerskap der en statsborger opptrer sterkt til skade for statens vitale interesser eller frivillig har tjenestegjort i en fremmed militær styrke. Utredningen skal diskutere hvorvidt en regelverksendring bør gjøres.

NOU 2015: 4, Innledende del av mandatet, side 9

Utredningen har følgende konklusjon:

Konklusjon Motivasjonen bak et forslag om regelendringer et ønske om å forhindre radikalisering og å skape et tryggere Norge. Dette er legitime mål, men vi ser ikke hvordan middelet som er foreslått i form av et forslag om regelendring, skal bidra til å nå dette målet. Erfaring fra Storbritannia og Danmark viser at det er vanskelig å konkludere med at lovgivningen fra henholdsvis 2006 og 2004, i vesentlig grad kan sies å ha lykkes med å avskrekke borgere fra deltakelse i fremmede militære styrker. Basert på punktene over anbefaler vi derfor å ikke innføre et forslag om regelendring. Hvis Stortinget velger å innføre denne regelendringen mener vi det er avgjørende at man går inn for en domstolsprosess der loven knyttes opp til eksisterende straffelover og der individer blir stilt for retten. Denne prosessen kan ha mindre negative konsekvenser enn den alternative administrative modellen.

NOU 2015: 4, konklusjon side 118

Utredningen anbefalte altså ikke lovhjemmel for tap av statsborgerskap i det hele tatt.

Diskusjonen om nasjonens vitale interesser, herunder begrepet «nasjonens sikkerhet», henspeiler til muligheten å kunne tilbakekalle norsk statsborgerskap.

Spørsmålet om hvorvidt tilbakekallelse av statsborgerskapet kan skje ved administrativ sanksjon er berørt i utredningen, men ligger utenfor kjerneproblemstillingen, som altså er hvorvidt det skal innføres hjemmel for tap av statsborgerskap eller ikke.

2015: HØRING

NOU 2015: 4 «Tap av norsk statsborgerskap», ble overført til Justis- og beredskapsdepartementet, som sendte denne ut på høring 27. mars 2015.

I høringsbrevet understreket Justis- og beredskapsdepartementet at utredningen ser på hvilke muligheter lovgiver har for å innføre regler om tap av statsborgerskap, der en statsborger opptrer sterkt til skade for statens vitale interesser. Spørsmålet om det er departementet eller domstolen som skal fatte vedtaket er ikke nevnt i høringsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Fremskrittspartiets Anders Anundsen var fortsatt statsråd under denne høringen.

Blant instansene som avga uttalelse var Politiets Sikkerhetstjeneste. I sin uttalelse datert 13. juli 2015 PST stiller seg bak konklusjonen i utredningen om at dersom man innfører regler om tap av statsborgerskap, så bør det knyttes opp mot konkrete straffeverdige handlinger etter gjeldende straffebestemmelser, og ikke opp mot tjenestegjøring i fremmed militær styrke som sådan.

Spørsmålet om hvorvidt departementet skal kunne fatte vedtak om tap av statsborgerskap er ikke berørt i denne høringsuttalelsen fra PST.

2016 / 2017: HØRING

Etter høringen i 2015 forberedte justis- og beredskapsdepartementet et lovforslag.

Dette forslaget til endringer i statsborgerloven ble sendt ut på høring 20. desember 2016.

Samme dag overtok Per Willy Amundsen som ny justis- og beredskapsminister etter Anders Anundsen. Per Willy Amundsen representerer også Fremskrittspartiet.

I pressemeldingen samme dag fremgår det at:

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at departementet kan vedta tap av statsborgerskap på bakgrunn av grunnleggende nasjonale interesser. Det er et vilkår at personen har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser. Tap av statsborgerskap på dette grunnlaget er ikke straff, men et sikkerhetstiltak.

Pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2016

Ved denne høringen lanseres første gang forslag om at tap av statsborgerskap i noen tilfeller skal kunne vedtas av departementet:

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at departementet kan vedta tap av statsborgerskap på bakgrunn av grunnleggende nasjonale interesser. Det er et vilkår at personen har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser. Tap av statsborgerskap på dette grunnlaget er ikke straff, men et sikkerhetstiltak.

Pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2016

I høringsnotatet foreslås det at flere handlinger enn det som ble anbefalt i NOU 2015: 4 skal kunne føre til tap av statsborgerskap .

Domstolenes hjemmel for å kunne ilegge tap av statsborgerskap ved overtredelse av en bestemmelse i straffeloven kapittel 16, 17 eller 18 med strafferamme på seks år eller mer.

Det foreslås også at departementet kan vedta tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Lovforslaget skiller altså mellom tap av statsborgerskap ved overtredelse av straffeloven og tap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Departementet skriver:

Hjemmelen for tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser har ikke straff som formål. Tap av statsborgerskap i denne sammenheng er ikke ment som en reaksjon på handlinger som har blitt begått, men ilegges etter en fremtidsrettet vurdering av om en person er en trussel mot Norge. Det fremgår av mandatet som lå til grunn for NOU 2015:4 Tap av norsk statsborgerskap, at et viktig formål med en tapshjemmel å forebygge terror og radikalisering. En tapshjemmel i tilfeller hvor grunnleggende nasjonale interesser er truet, kan sikre at personer med planer om og potensiale til å begå terror kan fratas statsborgerskapet og nektes adgang til riket. Dette er viktig ut fra sikkerhetshensyn.

Regjeringens høringsnotat 20. desember 2016: Forslag til endringer i statsborgerloven mv…, pkt. 2.4.2, side 5

Ved den opprinnelige utredningen NOU 2015: 4 i 2015, og høringen til denne, ble det lagt til grunn at tap av statsborgerskap var å anse som straff i henhold til grunnloven og den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Ved lovforslaget i desember 2016 har departementet imidlertid kommet til at tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser ikke vil utgjøre «straff» etter EMK (den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) eller Grunnloven. Departementet mener derfor at tap av statsborgerskap i disse tilfellene kan vedtas administrativt, altså av departementet.

På denne bakgrunn lanserte departementet forslaget om en ny hjemmel i statsborgerloven, ved nye §§ 26a og 26b, om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser:

§ 26a. Tap av statsborgerskap ved straffbare forhold

Den som har norsk og annet statsborgerskap kan ved dom tape sitt norske statsborgerskap dersom vedkommende har overtrådt en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer.

Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter denne bestemmelsen for handlinger begått før fylte 18 år.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter denne bestemmelsen dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig tiltak overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. (Fra forslaget til ny § 26a i høringsnotat 20. desember 2016 side 28)

§ 26b. Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser

Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser kan tape sitt norske statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter denne bestemmelsen for handlinger begått før fylte 18 år.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter denne bestemmelsen dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig tiltak overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. (Fra forslaget  til ny § 26b i høringsnotat 20. desember 2016 side 28 – 29)

Om det nye forslaget om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, skriver PST i sin nye høringsuttalelse:

Departementets andre hovedforslag er at det i § 26 b (statsborgerloven, red. merknad) innføres en generell hjemmel for tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Departementets begrunnelse er at en person ved sine handlinger kan være en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser selv om vedkommende ikke er dømt for en forbrytelse. Departementet ser derfor at det kan være behov for en hjemmel som ikke krever at personen er dømt for overtredelse av de fastsatte bestemmelsene i straffeloven.

PST er enig i begrunnelsen og støtter forslaget. Som et utgangspunkt vil det være et viktig forebyggende virkemiddel for en sikkerhetstjeneste å tilbakekalle et statsborgerskap, og det vil være et sterkt signal om at visse handlinger kan få alvorlige konsekvenser. PST har i enkelte saker måtte konstatere at det etter dagens statsborgerlov ikke har vært mulig å foreta seg tiltak mot sentrale objekter i forebyggende sak til tross for at vi har vurdert dem til å representere en alvorlig trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Objektene har enten allerede vært norske statsborgere en stund eller blitt det kort tid etter at PST har satt søkelys på dem. Den foreslåtte bestemmelsen vil gi PST mulighet til å foreta tiltak av hensyn til statens sikkerhet på et område som vi ikke har mulighet til i dag.

Høringsuttalelse fra PST, 3. februar 2017, side 3

Samleside for lovforslaget, høringsbrevet fra departementet og alle høringsuttalelsene finner du HER

2017: LOVFORSLAG

Etter høringen, som hadde frist for å gi kommentar i februar 2017, utarbeidet Justis- og beredskapsdepartementet et nytt lovforslag.

Lovforslaget, Prop. 146 L (2016–2017), ble godkjent i statsråd 9. juni 2017 og sendt til Stortinget for behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen var justisminister, og Fremskrittspartiets Per Sandberg var konstituert innvandrings- og integreringsminister da det endelige lovforslaget ble vedtatt av regjeringen og sendt til Stortinget. Sandberg hadde denne funksjonen som vikar for Sylvi Lishaug, som da hadde svangerskapspermisjon.

I pressemeldingen siteres Sandberg på følgende:

I forslaget til Stortinget foreslår regjeringen bestemmelser i statsborgerloven om tap av statsborgerskap på grunn av straffbare forhold og tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. I dag er det ingen slik mulighet.  

– Min vurdering er at trusselen om å miste norsk statsborgerskap vil ha avskrekkende effekt. Tap av norsk statsborgerskap vil også begrense muligheten for terrorvirksomhet i Norge fordi det åpner for utvisning, og fordi det vanskeliggjør reisevirksomhet for dem det gjelder. Ved å frata personer statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser beskytter vi oss mot dem som vil skade det norske samfunnet, sier statsråden. 

Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser regnes ikke som straff, men som et sikkerhetstiltak. Departementets vedtak kan bringes inn for domstolen. 

– Jeg vurderer det som avgjørende at tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser behandles administrativt. For å kunne avverge et terroranslag, må tap av statsborgerskap og eventuelle utlendingsrettslige tiltak kunne iverksettes raskt, sier Sandberg.

Pressemelding 9. juni 2017 fra Justis- og beredskapsdepartementet v/ konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg.

Pressemeldingen er det første politiske signalet om at ikke bare hjemmel for å kunne frata statsborgerskap er viktig, men også muligheten for at dette skal kunne skje ved administrativ behandling. Tidsfaktoren er det som begrunner betydningen av hjemmel for administrativt vedtak.

Proposisjonen inneholder de varslede forslagene om hjemler i statsborgerloven for tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Ordlyden i forslagene til ny §§ 26a og 26b i statsborgerloven er som følger:

I kapittel 5 skal ny § 26 a lyde:

§ 26 a Tap av statsborgerskap ved straffbare forhold

Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser, kan ved dom tape sitt norske statsborgerskap dersom vedkommende straffes etter en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer. Overtredelse av straffeloven § 127 for å ha inngått forbund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i straffeloven § 123 (avsløring av statshemmeligheter) gir likevel ikke grunnlag for tap av norsk statsborgerskap etter paragrafen her.

Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter paragrafen her for handlinger begått før fylte 18 år.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

I kapittel 5 skal ny § 26 b lyde:

§ 26 b Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende
nasjonale interesser

Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser, kan tape sitt norske statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter paragrafen her for handlinger begått før fylte 18 år.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Om saksbehandlingen i forvaltningen sier proposisjonen:

§ 27 første, annet og tredje ledd skal lyde:

… Vedtak om tap av statsborgerskap etter § 26 b treffes av departementet.

… Vedtak etter … § 26 b kan ikke påklages. Hvis det reises søksmål om gyldigheten av departementets vedtak … eller § 26 b, bærer staten alle kostnader med saken.

Prop. 146 L (2016-2017), side 59

2018: STORTINGSBEHANDLING

Etter Stortingsvalget i september kom det nye Stortinget sammen i oktober. Lovforslaget om Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser) ble referert i kommunal- og forvaltningskomiteen 19. oktober 2017.

Fremskrittspartiets Jon Engen-Helgheim ble saksordfører.

Komiteen avholdt høring om lovforslaget torsdag 18. januar. Den eneste høringsinstansen var Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter v/ seniorrådgiver Kristian Reinert Haugland Nilsen (Nasjonal institusjon).

Høringen er tilgjengelig på video HER.

Komitebehandlingen resulterte i innstillingen Innst. 173 L (2017 – 2018), som ble publisert på komiteens hjemmesider 8. mars 2018.

Komiteinnstillingen gir et godt overblikk over hele forløpet frem til behandlingen av lovforslaget.

Om forslaget om å hjemmel for tap av norsk statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, skriver komiteen:

I NOU 2015:4 Tap av norsk statsborgerskap ble det konkludert med at tap av statsborgerskap burde knyttes til brudd på straffebestemmelser og må idømmes av domstolen. I høringsrunden uttalte enkelte høringsinstanser at tap av statsborgerskap kunne vedtas administrativt av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser uten at personen er idømt straff.

Innst. 173 L (2017 – 2018), side 15

Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til behovet for hjemmel for å kunne frata personer norsk statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Når det gjelder forslaget om at beslutningen om tap av statsborgerskap skal kunne vedtas administrativt, altså ikke nødvendigvis ved domstolsavgjørelse, så støttes dette kun av Høyre og Fremskrittspartiet. På dette punktet viser komiteens flertall, AP, SP, SV og KrF, til at tap av statsborgerskap er et så inngripende tiltak at det bør avgjøres av domstolene.

Høyre og FrP foreslo på dette grunnlaget at Stortinget burde be regjeringen om å utrede om det kan etableres en ordning med rask domstolsbehandling av saker som gjelder tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Høyre og FrP støttet altså primært regjeringens forslag om en hjemmel for administrative vedtak om tap av statsborgerskap, men i og med at dette ikke så ut til å få flertall, så fremmet de et subsidiært forslag om å utrede en ordning med domstolsprøving. Tidsfaktoren, som begrunnet forslaget om administrativ behandling, ble altså imøtekommet med alternativt forslag.

Torsdag 15. mars 2018 ble komiteens innstilling behandlet i Stortinget.

Ved behandlingen i Stortinget sluttet AP, SP og Venstre seg til det sekundære forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om å opprette en hurtigdomstol til behandling av saker der det påstås tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Det antas at dette var begrunnet i det tap av tid som kunne oppstå ved å avvise hjemmel for departementet til å ta avgjørelse, til fordel for domstolene.

KOMMENTAR

Fredag morgen, 9. mars 2018, dagen etter at innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen forelå, la justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug ut en melding på facebook der hun skrev følgende:

Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned. I kampen mot terror kan vi ikke sitte og toe hendene våre! (Facebookmelding 9. mars 2018, senere slettet)

Under denne teksten hadde hun lagt inn et bilde av tungt bevæpnede soldater fra al-Shabab militsen i Somalia. Inn i bildet hadde hun lagt teksten:

Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. LIK OG DEL (Facebookmelding 9. mars 2018, senere slettet)

Meldingen utløste en storm. Ved stortingsbehandlingen 15. mars beklaget Listhaug og ba om unnskyldning for meldingen.

Saken er fortsatt spent, med uklart utfall av mistillitsforslaget som skal behandles i Stortinget tirsdag 20. mars 2018.

Etter gjennomgang av hele saksforløpet synes det klart at Stortinget ikke kan være overrasket over at forslaget til ny § 26b i statsborgerskapsloven var begrunnet med grunnleggende nasjonale interesser / nasjonens sikkerhet.

På den annen side er det feil å gi inntrykk av at nasjonens sikkerhet ikke er ivaretatt, når regjeringen har fått de hjemler regjeringen ba om, bortsett fra på punktet om hvorvidt departementet kan fatte vedtak med hjemmel i forslaget til ny § 26b.

Det er ikke grunnlag i sakens historikk for å hevde at motivet for å stemme ned forslaget om hjemmel for avgjørelse i departementet var hensynet til terroristenes rettigheter.

Både justisministeren selv og Stortinget har mottatt råd fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, som mener at:

… det er mest nærliggende at fratakelse av statsborgerskap slik det var foreslått i forslaget til ny § 26b i statsborgerloven, ikke vil bli ansett som straff.

Dersom denne lovhjemmelen ikke blir ansett som straff, åpner det for mulighet til å gi departementet mandat til å fatte vedtak etter denne paragrafen.

Nasjonal institusjon understreker likevel samtidig at konklusjonen er usikker, og sier at den foreslåtte ordningen innebærer derfor en risiko for at staten krenker menneskerettslige forpliktelser.

Med disse rådene, som var godt kjent for departementet og statsråden, er det urimelig å hevde at Arbeiderpartiet tar mest hensyn til terroristenes rettigheter, når realiteten er at AP og Stortingets flertall kun følger råd fra Stortingets eget, uavhengige kompetanseorgan.

Høringsuttalelsene fra Nasjonal institusjon til Justis- og beredskapsdepartementet i februar 2017 og Stortinget i januar 2018 kan du lese HER.

De forhold som regjeringen foreslo at ny § 26b i statsborgerskapsloven skulle gi hjemmel til, har Stortinget gitt hjemmel til.

I hele forløpet frem til Stortingets endelige vedtak 15. mars 2018, er ivaretagelsen av grunnleggende nasjonale interesser knyttet til hjemmel for vedtak om tap av statsborgerskap. Vi finner ingen melding fra departementet eller Sylvi Listhaug noe sted i materialet, der Stortinget informeres om at det er spørsmålet om hvem som tar beslutning om tap av statsborgerskap, som er det avgjørende for nasjonens vitale interesser og sikkerhet. Sandberg peker på dette poenget i pressemeldingen 9 juni 2017, men ikke med en slik retorikk som Sylvi Listhaug viste dagen etter at Stortingets flertall var klart.

Det sentrale er at hjemmelen til å frata statsborgerskap ble vedtatt, også med Arbeiderpartiets stemmer.

Dersom statsråden virkelig mente at Stortingets flertall gikk inn for en ordning som ivaretar terroristenes rettigheter fremfor nasjonens sikkerhet, så burde statsråden ha markert dette overfor Stortinget før innstillingen var klar. Med et slikt alvor som statsråden legger i saken ved sin facebookmelding, så burde hun ha satt sin stilling inn på at forslaget ble vedtatt.

Sylvi Listhaug burde stilt kabinettspørsmål dersom hun virkelig mente det hun sa 9 mars.

En justisminister som velger å bli sittende med et flertall mot seg i en sak av et slikt omfang, og med slike konskevenser hun selv i ettertid legger i saken, skaper tvil om egen integritet. Bare en svak statsråd velger å holde fast på politisk makt og fortsatt ta ansvar for et lovverk hun selv mener ikke ivaretar nasjonens sikkerhet.

En sterk statsråd som mener at Stortinget er i ferd med å gjøre vedtak som ivaretar terrorister fremfor nasjonens sikkerhet, må si dette i klartekst til Stortinget, og meddele at hun går av som statsråd dersom hun ikke får flertall.

Sylvi Listhaug ga aldri noen slik informasjon før hun publiserte slike synspunkter til sine følgere på facebook.

Norges justisminister kan ikke undergrave tilliten til om hvorvidt norsk lov ivaretar nasjonens sikkerhet eller ivaretar terroristene, uten å gjøre noe annet med dette enn å si det på facebook.

Det politiske ansvaret for det lovverket hun selv undergraver ligger hos henne selv.

Listhaugs melding faller derfor aller tyngst tilbake på henne selv, og svekker hennes troverdighet som en justisminister med den integritet og tyngde en statsråd i denne posisjonen må ha.

Samtidig skal det legges til at AP, SP og V ved sluttbehandlingen ga støtte til forslaget om en hurtigdomstol. Ved å komme regjeringen i møte på dette punktet må vel anses at de har gitt Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug noe rett.

Begrepet «grunnleggende nasjonale interesser» er for øvrig utdypende forklart i Rundskriv GI-03/2016, som kanskje bør revideres etter denne runden.

Støttegruppens kommentarer til Stortingets Scandinavian Star kommisjon

5. november 2017 av Jan Harsem

Støttegruppen møter Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite mandag 13. november 2017 for å kommentere rapporten fra Stortingets granskingskommisjon for Scandinavian Star.

Støttegruppen skriver følgende i innledningen til den omfattende høringskommentaren som er sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen i dag:

Stortingets beslutning om å oppnevne en granskingskommisjon, og mandatet som ble gitt, var resultat av de folkevalgtes initiativ etter mange års engasjement fra Støttegruppen og Stiftelsen.

Flere deler av mandatet for granskingen er dessverre ikke gjennomført. Kommisjonens rapport bærer preg av at enkelte aspekter er gitt høy prioritet, mens andre ikke er prioritert i henhold til mandatet.

Kommisjonen gir ingen anbefalinger, noe som kan gjøre det vanskeligere for Stortinget å kartlegge viktig læring. Uten våre kommentarer er vi usikre på hvilken anvendelse rapporten kan få til oppfølging av skadelidte, forbedring av sikkerheten til sjøs, og fremtidig sikring av informasjon som gis i Stortinget.

OPPSUMMERING DEL 1: MENNESKELIGE ASPEKTER / NKVTS-RAPPORTEN:

STØTTEGRUPPER: Hvordan kan samfunnet bidra til at støttegrupper blir etablert og fungerer godt og relevant – over tid? Våre erfaringer viser hvor verdifull en støttegruppe kan være, langt ut over akuttfasen. Både som støtte for de involverte, og som kvalifiserte innspillere til samfunnets læring og utvikling. Ved fremtidige hendelser/katastrofer bør det tilrettelegges økonomisk og praktisk for systematisk og relevant erfaringsoverføring mellom gamle og nye støttegrupper.

HELSE OG TILLIT: NKVTS-undersøkelsen avdekker at lange og tøffe prosesser, mistanker om uoppklarte forhold over lang tid, samt mistillit til samfunn og myndigheter, bidrar til helseskadelige frustrasjoner hos mange av de involverte. Kommisjonen ga NKVTS-rapporten stor og tilsluttende oppmerksomhet. Denne tankevekkende betraktningen må forstås og følges opp – i alle fall ved tilsvarende katastrofe i fremtiden.

OPPSUMMERING DEL 2: ØVRIGE DELER AV KOMMISJONENS RAPPORT OG MANDAT:

INFORMASJON TIL STORTINGET: Kommisjonen har ikke vurdert om de faktiske forhold som er blitt redegjort for under Stortingets tidligere behandlinger gir et korrekt og fyllestgjørende bilde av saken.

ANBEFALINGENE FRA SCHEI-UTVALGET: Kommisjonen har ikke vurdert oppfølgingen av de anbefalinger som ble gitt av det skandinaviske granskingsutvalget i 1991, NOU 1991: 1A.

POLITIETS ETTERFORSKING: Kommisjonens evaluering av politiets etterforsking 2013 – 2017 burde gjøre kritiske merknader til at politiet, på tross av det mandatet som var gitt av Riksadvokaten, har unnlatt å etterforske operasjonelle forhold og hvem som hadde rederansvaret for Scandinavian Star.

ANBEFALINGER / STORTINGETS FORRETNINGSORDEN §19: Kommisjon burde gitt anbefalinger og konkrete utfordringer til hvordan kommisjonens rapport kan følges opp. Forholdet til Sjølovens § 485, IMO-koden om undersøkelse av sjøulykker og EU-direktiv 2009/18/EF (EC) om undersøkelse av sjøulykker burde beskrives. Stortingets forretningsorden § 19 bør presiseres / revideres.

Du kan lese hele Støttegruppens høringskommentar her:

STØTTEGRUPPENS KOMMENTAR TIL STORTINGETS KOMMISJON FOR SCANDINAVIAN STAR 2017 

Høringskommentaren har en rekke vedlegge som de finner nedenfor. Du kan også klikke deg direkte til vedleggene ved hyperlenker som ligger i kommentaren:

VEDLEGG:

DOM I SØ OG HANDELSRETTEN, DESEMBER 1992

DOM I HØJESTERET, NOVEMBER 1993

UTSKRIFT SJØFORKLARINGEN – 1

UTSKRIFT SJØFORKLARINGEN – 2

RIKSADVOKATENS RUNDSKRIV R. 77/73

NOTAT OM KOORDINERING AV ETTERFORSKINGEN 10 APRIL 1990

POLITIMESTER SJØVOLDS TILRÅDNING OM NY ETTERFORSKING, JUNI 2014

RIKSADVOKATENS BESLUTNING OM NY ETTERFORSKING, JUNI 2014

STØTTEGRUPPEN: INNSPILL TIL POLITIETS PÅGÅENDE ETTERFORSKING, FEBRUAR 2015

STØTTEGRUPPENS KLAGE PÅ VEDTAK OM HENLEGGELSE, 29 AUGUST 2016

OSLO POLITIDISTRIKT PÅTEGNING 17 FEBRUAR 2017, KLAGE OVER HENLEGGELSE (SISTE SIDE VEDR. REDERANSVAR)

OSLO STATSADVOKATER PÅTEGNING 2 MAI 2017, KLAGE OVER HENLEGGELSE

STØTTEGRUPPENS BREV 22 MAI 2017 TIL RIKSADVOKATEN

STØTTEGRUPPENS BREV 13 JANUAR 2016 TIL STORTINGETS KOMMISJON, BAKGRUNNSINFORMASJON

STØTTEGRUPPENS BREV 18. FEBRUAR 2017 TIL STORTINGETS KOMMISJON VEDR. MANDATET

POLITIKEN SØNDAG 15. JANUAR 2017: OM OPPJUSTERT FORSIKRINGSSUM – 1

POLITIKEN SØNDAG 15. JANUAR 2017: OM OPPJUSTERT FORSIKRINGSSUM – 2

POLITIKEN SØNDAG 17. SEPTEMBER 2017: REDERIET FASTSATTE FORSIKRINGSSUM – 1

POLITIKEN SØNDAG 17. SEPTEMBER 2017: REDERIET FASTSATTE FORSIKRINGSSUM – 2

POLITIKEN SØNDAG 8. OKTOBER 2017: INTERVJU MED PER-GUNNAR LUNDIN – 1

POLITIKEN SØNDAG 8. OKTOBER 2017: INTERVJU MED PER-GUNNAR LUNDIN – 2

POLITIKEN 18 SEPTEMBER 2017: KOMMENTAR VEDR FORSIKRING

KRAVSPESIFIKASJON FOR ANSKAFFELSE – UTREDNING AV BRANN OG BRANNFORLØP

HOVEDOPPGAVE PSYKOLOGI SYLVI RAMSLI FISKERSTRAND

 

Avlys demonstrasjonen og motdemonstrasjonen og gransk politiet

29. september 2017 av Jan Harsem

Svenske myndigheter må trekke tilbake tillatelsen til demonstrasjon i Göteborg og politiets tillatelse og samlede håndtering av saken må granskes. Dette fremgår av brev fra Stiftelsen Skagerrak til svenske myndigheter.

En gruppering omtalt som «Nordiska motståndsrörelsen» mobiliserer til demonstrasjon i Göteborg lørdag 30. september med utsagn som «revolt against the traitors», «revoltera mot förbrytarna», «stå upp mot förbrytarna på lördag» og «den 30 september tar vi tillbaka Göteborg från förbrytarna!». Det mobiliseres også til konfrontative motdemonstrasjoner.

Forbryterne hevdes å være samfunnets folkevalgte, som omtales som banditter, røvere og forbrytere. Alle borgere hevdes å ha plikt til å gjøre revolt mot myndighetene og media.

Det fremmes også hatske utfall mot det jødiske folk og kultur.

Til VG i dag uttaler Christer Fuxborg ved politiet i Göteborg at «det er risiko for motsetninger, bråk og vold». Videre har politiet informasjon om at ulike grupper fra venstresiden vil forsøke å forstyrre demonstrasjonen. Fuxborg «håper at dette forløper uten voldsinnslag».

SVT siterer Magnus Sandelin: «man med alla möjliga medel kommer försöka störa eller förhindra demonstrationen, och att det kommer innefatta lagbrott. Det är ganska tydligt».

Fredag kveld meldes det at personer ankommet Tyskland er pågrepet med kniver.

Det forberedes helt åpent til konfrontasjon i Göteborg på en måte som tar det offentlige rommet fra vanlige, fredelige borgere. Det er uforståelig at myndigheter som har ansvar for trygghet, lov og orden, aksepterer at denne situasjonen får utvikle seg. Svenske myndigheter kan umulig has hjemmel til å tillate og tilrettelegge for en åpent forberedt konflikt midt i byrommet. Tvert om må det finnes god, legal hjemmel for å forebygge vold og uro.

Demonstrasjonen omtales som lovlig. Den varslede konfrontasjonen i Göteborg i morgen har innhentet nødvendig tillatelse. Det betviles imidlertid om den tillatelsen som er gitt er lovlig. Beslutninger i Förvaltningsrätten og Kammarretten endrer ikke denne tvilen, men bekrefter tvert om uro for politiet kompetanse.

Ytringsfrihet er en menneskerettighet som må beskyttes av staten, men når språket blir forstått som oppfordring til bruk av vold og fysisk konfrontasjon, kan ikke dette være omfattet av statens plikt til beskyttelse. Det er videre stor forskjell på å ytre seg skriftlig i media, og å agitere ved massemønstringer og fysiske konfrontasjoner i byrommet.

Når språket benyttes slik at det kan oppfattes som oppfordring til kamp og bruk av vold, altså oppfordring til straffbare handlinger, oppstår det risiko for at noen vil følge oppfordringen.

Alminnelige, lovlydige borgere, planlegger antakelig å holde seg unna Göteborg av hensyn til den sikkerhetsrisiko man er urolig for å utsette seg for ved å oppholde seg i byen. Politiet og myndighetene har ansvar for å fjerne denne frykten. Dette ansvaret ivaretas først og fremst ved å avvise den planlagte konfrontasjonen, ikke ved massemobilisering av politipersonell.

Politiets håndtering av denne saken bør derfor granskes.

Samfunnssikkerhet og beredskap har tverrsektoriell prioritet i hele statsapparatet, kommunesektoren og næringslivet. Det er da oppsiktsvekkende at det med voldelig retorikk, helt åpenlyst, mobiliseres til planlagt, fysisk konfrontasjon i en av Skandinavias største byer.

Den alminnelige borger har rett til å forvente at myndighetene vil forebygge og avverge situasjoner med stor risiko for fysisk konfrontasjon, voldsbruk og personskade.

OPPSUMMERING

1.      Svenske myndigheter må trekke tilbake tillatelsen til demonstrasjon i Göteborg

2.      Politiets tillatelse og samlede håndtering av denne saken må granskes

BREVET FRA STIFTELSEN SKAGERRAK FINNER DU HER

Firesafe stiller seg ikke bak sin egen rapport

6. juli 2017 av Jan Harsem

Firesafe AS vil ikke bekrefte at selskapet står bak de faglige vurderingene i rapporten de leverte til Stortingets kommisjon i oktober 2016.

Stortingets kommisjon ga Firesafe AS i oppdrag å utarbeide en skriftlig redegjørelse for den simuleringen av brannforløpet som var foretatt av Stiftelsen. Bakgrunnen var at kommisjonen ikke fant det mulig å foreta en faglig vurdering av den simuleringen av brannforløpet som Stiftelsen hadde foretatt. Dette er beskrevet i kommisjonens hovedrapport pkt. 3.4.7.3 på side 36 – 37:

Møte Winterseth, Eilertsen m. fl.

I dette møtet ble deres vurderinger presentert, og de redegjorde for deres simulering av brannforløpet. Etter presentasjonen i Oslo forelå det en rekke forhold som kommisjonen ønsket å få utdypet nærmere. På bakgrunn av det presenterte materialet var det ikke mulig for kommisjonen å foreta en faglig vurdering av simuleringen. Kommisjonen valgte derfor å be Winterseth og Eilertsen om å utarbeide en skriftlig redegjørelse for den foretatte simuleringen.

De aksepterte å gjøre dette som et oppdrag gitt til deres arbeidsgiver, Firesafe. Kommisjonen ba for det første om at det ble redegjort nærmere for teorigrunnlaget som var lagt til grunn for simuleringen. For det andre ba kommisjonen om at det ble utarbeidet en sensitivitetsanalyse, som ville vise hvordan simuleringsprogrammet ville respondere dersom man gjorde endringer i grunnlagsdata og forutsetninger.

Firesafe skriver i sin rapport at oppdraget var å få frem en fullstendig fremstilling av Stiftelsens arbeid innen det branntekniske, og at Firesafe ble engasjert for å være forfatter og faglig kvalitetssikrer (brannteknisk) for dette arbeidet. I epost 23 juni beskriver Håkon Winterseth oppdraget slik:

– Firesafe skulle ikke gjennomføre nye utredninger, men utforme en faglig forankring av de konklusjoner, hypoteser og oppfatninger som allerede var fremmet av Stiftelsen.

Firesafe rapport til kommisjonen er datert 31 oktober 2016. I rapporten hevder Firesafe at brannforløpet på Scandinavian Star forutsetter tilførsel av brennbart materiale. Uten annen tilførsel av brennbart materiale skulle skipet være brent ut i løpet av 1 – 2 timer. Firesafe hevder videre at det er foretatt flere separate brannstiftelser gjennom hele brannforløpet. Firesafe avviser at brannforløpet kan skyldes varmeledning i stål. Det antydes at besetningsmedlemmer som fulgte med skipet fra USA til Skandinavia saboterte brannslukkingsarbeidet: Rapporten antyder også at politiet har unndratt deler av etterforskningsmaterialet ved oversendelse til Riksarkivet.

I januar 2017 lot Håkon Winterseth seg intervjue av Bergensavisen, og leverte i den forbindelse sterke uttalelser mot politiet og politiets sakkyndige. I intervjuet fremstår Firesafe som eksperter engasjert av Stortingets kommisjon. Det fremkom ikke av artikkelen at Firesafes oppgave var å levere en redegjørelse for Stiftelsens fremstilling av brannforløpet, da denne ikke var mulig å vurdere faglig. Artikkelen i BA ble referert av andre medier, som oppfattet at det var kommisjonens eksperter som gikk ut med egne konklusjoner og sterk kritikk av politiet.

Senere engasjerte kommisjonen Norconsult som eksperter, som gjorde utredninger direkte på oppdrag for kommisjonen. I den endelige rapporten avviser Stortingets kommisjon på punkt etter punkt avvist de branntekniske vurderingene fra Stiftelsen og Firesafe. Rapporten fra Firesafe kan leses i sin helhet på side 725 – 806 i det store vedlegget til kommisjonens hovedrapport. I dette vedlegget er også de øvrige branntekniske rapportene lagt inn.

Kommisjonens rapport vil bli behandlet av Stortinget etter valget til høsten, og Støttegruppen forbereder kommentarer til Stortingets behandling. Alle som har hatt synspunkter på branntekniske forhold er invitert til å gi sine kommentarer. Dette fordi Støttegruppen ikke har kompetanse til å avgjøre hvilke eksperter som har rett. Denne invitasjonen ble også sendt til Firesafe AS v/ adm. dir. og majoritetseier Morten Ameln. Første henvendelse til Firesafe ble sendt 10 juni. Etter flere ukers kontakt pr epost, er status at Firesafe ikke vil bekrefte at selskapet stiller seg bak sin egen rapport.

KOPI AV EPOSTKONTAKTEN KAN DU LESE HER

Firesafe AS, som betegner seg selv som totalleverandør av brannsikring, avviser å bekrefte eller avkrefte om de stiller seg bak den rapporten selskapet har levert til Stortingets kommisjon. Firesafe AS omsatte for 580 millioner kroner i 2016. Majoritetseier og daglig leder er Morten Ameln, og styreleder er Tor Rønhovde. Faglig leder i Firesafe AS er Håkon Winterseth, som også er styremedlem i «Stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen Scandinavian Star».

Støttegruppen understreker at en dersom det kan avklares at hele det samlede brannforløpet kan ha blitt utløst av brannstiftelsen like etter kl. 0200 natt til lørdag 7 april 1990, så medfører ikke dette noen oppklaring av hvem som sto bak brannstiftelsen, og heller ingen bekreftelse eller avkreftelse av hva motivet for brannstiftelsen kan ha vært.

Oppslaget i BA i januar 2017:

 

 

 

 

Status for Schei-kommisjonens anbefalinger om sjøsikkerhet

5. juni 2017 av Jan Harsem

Stortingets granskingskommisjon for brannen på Scandinavian Star leverte sin rapport torsdag 1 juni 2017. En del av rapporten gjengir status for hvordan anbefalingene fra den forrige granskingskommisjonen i 1990-91 er fulgt opp. Det skandinaviske granskingsutvalget – Schei-kommisjonen – leverte sin rapport i januar 1991

Her er listen:

1. Sprinkleranlegg i hele innredningen både på nye og eksisterende skip – NOU 1991: 1A punkt 13.2.2.1

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/5.3

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 regel 7.13 og HSC2000 regel 7.13

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, § 8 jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 13

2. Automatisk brannoppdagelsessystemer/røykvarslere i hele innredningen – NOU 1991: 1A punkt 13.2.2.2

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/7.5

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og HSC2000 regel 7.7

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart § 8 jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 13

3. Myndighetsgodkjent sikkerhetsopplæring for besetningen på passasjerferger – NOU 1991: 1A punkt 13.2.3

95-endringene i STCW-konvensjonen fastsatte krav til godkjenning av alle utdannings- og opplæringsinstitusjoner. Dette sammen med krav til grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle 340 Ulike forskrifter gjelder avhengig av hvilket fartsområde skipet er sertifisert for, og om skipet er hurtiggående. Enkelte krav er derfor gjennomført i ulike forskrifter. 210 sjøfolk som har oppgaver etter skipets alarminstruks, sikrer at det i dag er krav til en definert sikkerhetsopplæring der både innholdet og gjennomføringen er myndighetsgodkjent og blir ført tilsyn med.

Se også:

Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk §§ 8 og 14

4. Forhåndskontroll av alle skip i fast passasjerrute på skandinavisk havn, operasjonelle forhold – NOU 1991: 1A punkt 13.2.4.1

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 20. mars 2001 nr. 373 om kontroll med roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk (vertstatskontroll)

5. Etablering av forskrift med krav til rederiorganisasjonen med hensyn til sikker drift i overensstemmelse med IMO-resolusjon – NOU 1991: 1A punkt 13.2.4.2

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 5. september 2014 nr. 1191 om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger

6. Påvirke endringer i SOLAS-konvensjonen slik at besetningens operasjonelle sikkerhetsmessige ferdigheter blir kontrolltema – NOU 1991: 1A punkt 13.3.1.1

Grunnleggende sikkerhetsopplæring for sjøfolk og videregående sikkerhetsopplæring for offiserer skal vedlikeholdes gjennom et oppdateringskurs hvert 5 femte år. Videre vil jevnlig vedlikehold av kompetansen bli gjort gjennom regelmessige øvelser, som igjen skal kunne dokumenteres gjennom skipets sikkerhetsstyringssystem (ISM system).

Se også:

Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 9

Forskrift 5. september 2014 nr. 1191 om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger

7. Etablering av klarhet rundt hva som er klasseselskapenes kontrollansvar, samt overføring av materiale ved klasseskifte. – NOU 1991: 1A punkt 13.3.1.2

I Norge er klasseavtalene inngått mellom det enkelte klasseselskap og Nærings- og fiskeridepartementet, men avtalene forvaltes av Sjøfartsdirektoratet. Link til klasseavtalen: https://www.sjofartsdir.no/sjofart/fartoy/tilsyn/anerkjente-klasseselskap/klasseavtalen1/

8. Skjerpet krav til brannpatruljering ombord. Alle branndetektorer må være adresserbare, og innføring av TV-overvåking i alle salonger, ganger, korridorer og trappeløp. – NOU 1991: 1A punkt 13.3.2

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/7.8 211

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og HSC2000 regel 7.7

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, § 8 jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 15

Det er ikke oppstilt krav til TV-overvåkning

9. Hovedalarmsystemet skal fortsette å gi signal inntil det blir manuelt slått av. Utrede dessuten automatisk utløsning. – NOU 1991: 1A punkt 13.3.3.1

Anbefalingen om hovedalarmsystem (generalalarm) er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip § 3

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart §8 jf. Vedlegg I kapittel III regel 3.1, jf. LSA 7.2.1

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5 jf. HSC2000 8.2.2.2 og HSC1994 8.2.2.2.

Anbefalingen om brannalarm er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3 jf. SOLAS II-2/7.9 og FSS koden 9.2.5.1

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, Vedlegg I kap II del A regel 9.1.4 og 9.3.4.1, ref. FSS 9.2.5.1.

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5 jf. HSC2000 7.7.1.1.4 og HSC1994 7.7.2.1.4

10. Lydnivå på alarmene må være minst 75 dBA, og minst 10 dBA over bakgrunnsstøy – NOU 1991: 1A punkt 13.3.3.2

Anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip § 3

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart § 8, jf. Vedlegg I kapittel III regel 3.1, jf. LSA 7.2.1

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5 jf. HSC2000 8.2.2.2 og HSC1994 8.2.2.2

11. lnnredningsarrangement må være slik at alle dekk på samme skip gis samme prinsipielle utforming. Rømningsvei fra lugardør til utgang / dekk skal ha maks én retningsendring. Forbud mot blindkorridorer. – NOU 1991: 1A punkt 13.3.4.1 og punkt 13.3.4.5

Denne anbefalingen er gjennomført ved krav til rømningsveier og evakueringsanalyse i

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS kapittel II-2 Part D.

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5 jf. HSC1994 punkt 4.7 og 4.8 og HSC2000 punkt 4.7 og 4.8. 212

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart § 8 jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 6 og 6-1 (RO-RO)

12. Ventilasjonsanlegg: Ventilasjon i hver enkelt seksjon bør kunne styres separat. Forslag om felles skandinaviske prosedyrer for styring av ventilasjonsanlegg. – NOU 1991: 1A punkt 13.3.4.2

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/9.7

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og HSC2000 regel 7.6

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, § 8 jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 9

13. Skilting av rømningsveier: Forslag om enhetlig skilting. Dessuten etablering av lydkilde ved utgangsdørene i rømningsveiene. – NOU 1991: 1A punkt 13.3.4.3

Denne anbefalingen er gjennomført ved

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart § 8, jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 6.1.7 samt regel 6-1.1, og Vedlegg I kap. III regel 5.3

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS II-2/13.3.2.5

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip § 2, jf. SOLAS III/11.5

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5 jf. HSC1994 4.7.3, 4.7.10 og HSC2000 4.7.3, 4.7.10.

Det er ikke oppstilt krav til lydkilde ved utgangsdørene i rømningsveiene

14. Iverksette arbeid for å finne egnede masker eller apparater til bruk ved rømning i røyk – NOU 1991: 1A punkt 13.3.4.4

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/13.3.4 og regel II-2/13.4.3

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, § 8 jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 6.5

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip har ikke tilsvarende krav.

15. Sikkerhet for funksjonshemmede (blant annet lugar på dekksnivå for rullestolbrukere) NOU 1991: 1A punkt 13.3.4.6

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1972 om bygging av skip § 7 / Skrivefeil i rapporten – forskriften er nr 1072, ikke 1972 – Skagerrak merknad

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip § 33

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart § 8D

16. Branndører og himlingsplater. Indikasjon til bro om branndører står åpen / lukket. Røykdører mellom branndørene i områder med brennbare himlingsplater. Vindu i brann & røykdører – forsøk for å finne frem til selvlukkende branndører som kan stå i permanent lukket stilling. – NOU 1991: 1A punkt 13.3.5.1

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/9.4

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og HSC2000 regel 7.4

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, § 8 jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 7

17. Vesentlig flere åndedrettsapparater og røykdykkerutsyr om bord – NOU 1991: 1A punkt 13.3.5.2

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/10.10

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og HSC2000 regel 7.10

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, § 8 jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 7

18. Strengere krav til bruk av ubrennbare materialer. Etablere begrensninger i kledningens avgivelse av giftige gasser ved brann – NOU 1991: 1A punkt 13.3.6

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip §§ 2 og 3, jf. SOLAS regel II-2/5 og SOLAS regel II-2/6

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC2000 regel 7.4

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, § 8 jf. Vedlegg I kapittel II-2 Del B regel 11

19. Internasjonal konvensjon for vakthold (STCW) suppleres med krav om godkjent brannutdannelse for offiserer & besetningsmedlemmer i branngruppen – NOU 1991: 1A punkt 13.3.7.1

I norsk regelverk er denne anbefalingen gjennomført ved krav til videregående sikkerhetsopplæring for offiserer. Alle som innehar kompetansesertifikat for enten dekks-, maskin-, eller skipselektriker og 214 offiser, skal ha gjennomført denne opplæringen. I tillegg er opplæring påkrevd for sjøfolk som leder brannslukning om bord.

Se også:

Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 9 (2) og § 51.

20. Beredskapsøvelser før skipet forlater havn & minst to ganger årlig – NOU 1991: 1A punkt 13.3.7.2

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 § 2 jf. SOLAS regel III/19.

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 og HSC2000 regel 18.5.

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart § 8 jf. Vedlegg I kapittel III regel 13

22. System for registrering av personer og kvalitetssikret informasjon om at alle er reddet NOU 1991: 1A punkt 13.3.9

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 6. september 1999 nr. 1047 om opptelling og registrering av ombordværende på passasjerskip

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip § 2 jf. SOLAS regel III/27.

23. System for utdannelse av navigatører til ledelse av redningsinnsats på skadestedet NOU 1991: 1A punkt 13.3.9.1

Som følge av 1995-endringene i STCW- konvensjonen ble det etablert obligatoriske minstekrav vedrørende medisinsk førstehjelp og medisinsk behandling. Alle som skal inneha kompetansesertifikat for dekksoffiser, må oppfylle minstekrav vedrørende medisinsk førstehjelp og medisinsk behandling, jf. § 23 første ledd i kvalifikasjonsforskriften. Sammen med kravet om opplæring i brannslukningsledelse i § 51, utgjør dette de kvalifikasjoner som kreves for ledelse av redningsinnsats på skadestedet.

Se også:

Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk §§ 23 første ledd og 51.

29. Dataregistrator: Krav om registrering som dekker forhold av betydning på passasjerskip NOU 1991: 1A punkt 13.3.10.1

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 5. september 2014 nr. 1157 om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger § 20 om ferdsskriver (VDR)

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5, jf. HSC1994 regel 13.13 og HSC2000 regel 13.16.

30. Arbeidstid: Krav om at alle skip i passasjerrute skal ha arbeidsavtale som sikrer besetningen søvn og annen hvile, slik at arbeidsoppgaver kan ivaretas på sikker måte – NOU 1991: 1A punkt 13.3.10.2

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Skipssikkerhetsloven § 24

Forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip § 2-3 første ledd bokstav e.

31. Sikkerhetsveiledning til passasjerene – NOU 1991: 1A punkt 13.3.10.3

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip § 2 jf. SOLAS III/19.2

Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip §§ 1 og 5 jf. HSC1994 8.4, 18.5.1, 18.7 og HSC2000 8.4, 18.5.1, 18.7

Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, Vedlegg I kapittel III regel 3.3 og 11

32. Krav til språkkunnskap: Besetning i nødsituasjon må kunne skandinavisk språk

Denne anbefalingen er gjennomført ved:

Forskrift 20. mars 2001 nr. 373 om kontroll med roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk (vertsstatskontroll) § 7 tredje ledd.

Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 11.

  • « Previous Page
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • Next Page »

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

logo_02-red-footer

Stiftelsen Skagerrak er en ideell, uavhengig organisasjon med formål å redusere samfunnets sårbarhet for katastrofer og ulykker med alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle verdier. Stiftelsen Skagerrak kan også bistå skadelidte med rådgivning, f.eks ved opprettelse av støttegrupper. Stiftelsen Skagerrak ble etablert i mars 2004.

  • Facebook
  • Twitter

Kontakt oss

Kontor: Gml. Drammensvei 227, Asker
Post: Postboks 23, Asker, Norway
Tlf: +47 – 95 77 11 99
E-post: [email protected]

Annonsere?

Ønsker du å annonsere for din bedrift? Vi kan også publisere pressemeldinger og bedriftsnyheter for sikkerhetsbransjen. Skagerrak kan også bistå med produksjon og distribusjon av pressestoff for bedrifter i sikkehetsbransjen

Nettsiden bruker informasjonskapsler – Bygget på WordPress av Smart Media AS