Skal tap av statsborgerskap avgjøres av departementet eller domstolen? Spørsmålet er utgangspunktet for den politiske krisen

Midt i stormværet etter justisminister Sylvi Listhaugs melding på facebook kan det være greit å sjekke de bakenforliggende dokumentene i saken.

2014: HANDLINGSPLAN

I 2014 presenterte regjeringen en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, juni 2014. I presentasjon av planen skriver regjeringen:

Enkeltpersoner som har reist til konfliktsoner i utlandet hvor de kan ha deltatt i kamphandlinger uten å være del av regulære væpnede styrker (fremmedkrigere), kan ha fått en økt voldsintensjon og en lavere terskel for å støtte eller benytte vold som virkemiddel. Erfaringer de har tilegnet seg kan lettere gjøre dem i stand til selv å delta i planlegging og utførelse av terrorangrep. Kombinert Aktuelle utfordringer 2 10 med et fiendebilde der Norge inngår som fiende, kan slike enkeltpersoner utgjøre en trussel mot Norge og norske interesser.

Handlingsplanen side 9 – 10

Fremskrittspartiets Anders Anundsen var justisminister da handlingsplanen ble lagt frem.

Her er noen av tiltakene som berører temaet med fremmedkrigere:

Tiltak nr 3: Forskning om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. Ansvarlig departement er Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak nr 22: Varsling ved hjemkomst av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere). Ansvarlig departement er Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak nr. 23: Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere). Ansvarlig departement er Helse og omsorgsdepartementet som koordinerer

Handlingsplanens oversikt over tiltak, side 16

Handlingsplanen varsler ingen forslag om kommende lovhjemmel for å frata personer statsborgerskapet.

2015: NOU 2015: 4

I 2014 oppnevnte Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet professor ved Universitet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg, som utreder for utredning om tap av norsk statsborgerskap. Utredningen ble avgitt til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet den 24. mars 2015.

I den korte presentasjonen av utredningen skriver departementet på sin hjemmeside:

I utredningen vurderes om det bør innføres en hjemmel for tap av statsborgerskap, der en norsk statsborger har frivillig tjenestegjort i en fremmed militær styrke eller opptrådt sterkt til skade for nasjonens vitale interesser. Utredningen går gjennom det rettslige rammeverket som oppstilles etter Grunnloven og relevante internasjonale konvensjoner. Videre drøftes effektene av innføringen av slike tapshjemler, herunder effekter på integreringsprosessen og forebygging av terror og radikalisering. Det anbefales å innføre en regel som gir domstolene mulighet til å fradømme statsborgerskap, der en person har opptrådt sterkt til skade for nasjonens vitale interesser, ved å overtre bestemte straffebestemmelser i straffeloven. Det anbefales ikke at det å tjenestegjøre i en fremmed militær styrke skal føre til tap av statsborgerskap.

Fra mandatet for utredningen siteres:

Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1997 åpner for tilbakekall av statsborgerskap ved frivillig tjeneste i utenlandsk militær styrke, og ved adferd som er sterkt til skade for statens vitale interesser. Utrederen gis i oppdrag å utrede og utarbeide utkast til regelverksendringer i statsborgerloven om tap av statsborgerskap der en statsborger opptrer sterkt til skade for statens vitale interesser eller frivillig har tjenestegjort i en fremmed militær styrke. Utredningen skal diskutere hvorvidt en regelverksendring bør gjøres.

NOU 2015: 4, Innledende del av mandatet, side 9

Utredningen har følgende konklusjon:

Konklusjon Motivasjonen bak et forslag om regelendringer et ønske om å forhindre radikalisering og å skape et tryggere Norge. Dette er legitime mål, men vi ser ikke hvordan middelet som er foreslått i form av et forslag om regelendring, skal bidra til å nå dette målet. Erfaring fra Storbritannia og Danmark viser at det er vanskelig å konkludere med at lovgivningen fra henholdsvis 2006 og 2004, i vesentlig grad kan sies å ha lykkes med å avskrekke borgere fra deltakelse i fremmede militære styrker. Basert på punktene over anbefaler vi derfor å ikke innføre et forslag om regelendring. Hvis Stortinget velger å innføre denne regelendringen mener vi det er avgjørende at man går inn for en domstolsprosess der loven knyttes opp til eksisterende straffelover og der individer blir stilt for retten. Denne prosessen kan ha mindre negative konsekvenser enn den alternative administrative modellen.

NOU 2015: 4, konklusjon side 118

Utredningen anbefalte altså ikke lovhjemmel for tap av statsborgerskap i det hele tatt.

Diskusjonen om nasjonens vitale interesser, herunder begrepet «nasjonens sikkerhet», henspeiler til muligheten å kunne tilbakekalle norsk statsborgerskap.

Spørsmålet om hvorvidt tilbakekallelse av statsborgerskapet kan skje ved administrativ sanksjon er berørt i utredningen, men ligger utenfor kjerneproblemstillingen, som altså er hvorvidt det skal innføres hjemmel for tap av statsborgerskap eller ikke.

2015: HØRING

NOU 2015: 4 «Tap av norsk statsborgerskap», ble overført til Justis- og beredskapsdepartementet, som sendte denne ut på høring 27. mars 2015.

I høringsbrevet understreket Justis- og beredskapsdepartementet at utredningen ser på hvilke muligheter lovgiver har for å innføre regler om tap av statsborgerskap, der en statsborger opptrer sterkt til skade for statens vitale interesser. Spørsmålet om det er departementet eller domstolen som skal fatte vedtaket er ikke nevnt i høringsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Fremskrittspartiets Anders Anundsen var fortsatt statsråd under denne høringen.

Blant instansene som avga uttalelse var Politiets Sikkerhetstjeneste. I sin uttalelse datert 13. juli 2015 PST stiller seg bak konklusjonen i utredningen om at dersom man innfører regler om tap av statsborgerskap, så bør det knyttes opp mot konkrete straffeverdige handlinger etter gjeldende straffebestemmelser, og ikke opp mot tjenestegjøring i fremmed militær styrke som sådan.

Spørsmålet om hvorvidt departementet skal kunne fatte vedtak om tap av statsborgerskap er ikke berørt i denne høringsuttalelsen fra PST.

2016 / 2017: HØRING

Etter høringen i 2015 forberedte justis- og beredskapsdepartementet et lovforslag.

Dette forslaget til endringer i statsborgerloven ble sendt ut på høring 20. desember 2016.

Samme dag overtok Per Willy Amundsen som ny justis- og beredskapsminister etter Anders Anundsen. Per Willy Amundsen representerer også Fremskrittspartiet.

I pressemeldingen samme dag fremgår det at:

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at departementet kan vedta tap av statsborgerskap på bakgrunn av grunnleggende nasjonale interesser. Det er et vilkår at personen har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser. Tap av statsborgerskap på dette grunnlaget er ikke straff, men et sikkerhetstiltak.

Pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2016

Ved denne høringen lanseres første gang forslag om at tap av statsborgerskap i noen tilfeller skal kunne vedtas av departementet:

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at departementet kan vedta tap av statsborgerskap på bakgrunn av grunnleggende nasjonale interesser. Det er et vilkår at personen har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser. Tap av statsborgerskap på dette grunnlaget er ikke straff, men et sikkerhetstiltak.

Pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet 20. desember 2016

I høringsnotatet foreslås det at flere handlinger enn det som ble anbefalt i NOU 2015: 4 skal kunne føre til tap av statsborgerskap .

Domstolenes hjemmel for å kunne ilegge tap av statsborgerskap ved overtredelse av en bestemmelse i straffeloven kapittel 16, 17 eller 18 med strafferamme på seks år eller mer.

Det foreslås også at departementet kan vedta tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Lovforslaget skiller altså mellom tap av statsborgerskap ved overtredelse av straffeloven og tap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Departementet skriver:

Hjemmelen for tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser har ikke straff som formål. Tap av statsborgerskap i denne sammenheng er ikke ment som en reaksjon på handlinger som har blitt begått, men ilegges etter en fremtidsrettet vurdering av om en person er en trussel mot Norge. Det fremgår av mandatet som lå til grunn for NOU 2015:4 Tap av norsk statsborgerskap, at et viktig formål med en tapshjemmel å forebygge terror og radikalisering. En tapshjemmel i tilfeller hvor grunnleggende nasjonale interesser er truet, kan sikre at personer med planer om og potensiale til å begå terror kan fratas statsborgerskapet og nektes adgang til riket. Dette er viktig ut fra sikkerhetshensyn.

Regjeringens høringsnotat 20. desember 2016: Forslag til endringer i statsborgerloven mv…, pkt. 2.4.2, side 5

Ved den opprinnelige utredningen NOU 2015: 4 i 2015, og høringen til denne, ble det lagt til grunn at tap av statsborgerskap var å anse som straff i henhold til grunnloven og den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Ved lovforslaget i desember 2016 har departementet imidlertid kommet til at tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser ikke vil utgjøre «straff» etter EMK (den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) eller Grunnloven. Departementet mener derfor at tap av statsborgerskap i disse tilfellene kan vedtas administrativt, altså av departementet.

På denne bakgrunn lanserte departementet forslaget om en ny hjemmel i statsborgerloven, ved nye §§ 26a og 26b, om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser:

§ 26a. Tap av statsborgerskap ved straffbare forhold

Den som har norsk og annet statsborgerskap kan ved dom tape sitt norske statsborgerskap dersom vedkommende har overtrådt en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer.

Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter denne bestemmelsen for handlinger begått før fylte 18 år.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter denne bestemmelsen dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig tiltak overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. (Fra forslaget til ny § 26a i høringsnotat 20. desember 2016 side 28)

§ 26b. Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser

Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser kan tape sitt norske statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter denne bestemmelsen for handlinger begått før fylte 18 år.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter denne bestemmelsen dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig tiltak overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. (Fra forslaget  til ny § 26b i høringsnotat 20. desember 2016 side 28 – 29)

Om det nye forslaget om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, skriver PST i sin nye høringsuttalelse:

Departementets andre hovedforslag er at det i § 26 b (statsborgerloven, red. merknad) innføres en generell hjemmel for tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Departementets begrunnelse er at en person ved sine handlinger kan være en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser selv om vedkommende ikke er dømt for en forbrytelse. Departementet ser derfor at det kan være behov for en hjemmel som ikke krever at personen er dømt for overtredelse av de fastsatte bestemmelsene i straffeloven.

PST er enig i begrunnelsen og støtter forslaget. Som et utgangspunkt vil det være et viktig forebyggende virkemiddel for en sikkerhetstjeneste å tilbakekalle et statsborgerskap, og det vil være et sterkt signal om at visse handlinger kan få alvorlige konsekvenser. PST har i enkelte saker måtte konstatere at det etter dagens statsborgerlov ikke har vært mulig å foreta seg tiltak mot sentrale objekter i forebyggende sak til tross for at vi har vurdert dem til å representere en alvorlig trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Objektene har enten allerede vært norske statsborgere en stund eller blitt det kort tid etter at PST har satt søkelys på dem. Den foreslåtte bestemmelsen vil gi PST mulighet til å foreta tiltak av hensyn til statens sikkerhet på et område som vi ikke har mulighet til i dag.

Høringsuttalelse fra PST, 3. februar 2017, side 3

Samleside for lovforslaget, høringsbrevet fra departementet og alle høringsuttalelsene finner du HER

2017: LOVFORSLAG

Etter høringen, som hadde frist for å gi kommentar i februar 2017, utarbeidet Justis- og beredskapsdepartementet et nytt lovforslag.

Lovforslaget, Prop. 146 L (2016–2017), ble godkjent i statsråd 9. juni 2017 og sendt til Stortinget for behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen var justisminister, og Fremskrittspartiets Per Sandberg var konstituert innvandrings- og integreringsminister da det endelige lovforslaget ble vedtatt av regjeringen og sendt til Stortinget. Sandberg hadde denne funksjonen som vikar for Sylvi Lishaug, som da hadde svangerskapspermisjon.

I pressemeldingen siteres Sandberg på følgende:

I forslaget til Stortinget foreslår regjeringen bestemmelser i statsborgerloven om tap av statsborgerskap på grunn av straffbare forhold og tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. I dag er det ingen slik mulighet.  

– Min vurdering er at trusselen om å miste norsk statsborgerskap vil ha avskrekkende effekt. Tap av norsk statsborgerskap vil også begrense muligheten for terrorvirksomhet i Norge fordi det åpner for utvisning, og fordi det vanskeliggjør reisevirksomhet for dem det gjelder. Ved å frata personer statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser beskytter vi oss mot dem som vil skade det norske samfunnet, sier statsråden. 

Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser regnes ikke som straff, men som et sikkerhetstiltak. Departementets vedtak kan bringes inn for domstolen. 

– Jeg vurderer det som avgjørende at tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser behandles administrativt. For å kunne avverge et terroranslag, må tap av statsborgerskap og eventuelle utlendingsrettslige tiltak kunne iverksettes raskt, sier Sandberg.

Pressemelding 9. juni 2017 fra Justis- og beredskapsdepartementet v/ konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg.

Pressemeldingen er det første politiske signalet om at ikke bare hjemmel for å kunne frata statsborgerskap er viktig, men også muligheten for at dette skal kunne skje ved administrativ behandling. Tidsfaktoren er det som begrunner betydningen av hjemmel for administrativt vedtak.

Proposisjonen inneholder de varslede forslagene om hjemler i statsborgerloven for tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Ordlyden i forslagene til ny §§ 26a og 26b i statsborgerloven er som følger:

I kapittel 5 skal ny § 26 a lyde:

§ 26 a Tap av statsborgerskap ved straffbare forhold

Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser, kan ved dom tape sitt norske statsborgerskap dersom vedkommende straffes etter en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer. Overtredelse av straffeloven § 127 for å ha inngått forbund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i straffeloven § 123 (avsløring av statshemmeligheter) gir likevel ikke grunnlag for tap av norsk statsborgerskap etter paragrafen her.

Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter paragrafen her for handlinger begått før fylte 18 år.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

I kapittel 5 skal ny § 26 b lyde:

§ 26 b Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende
nasjonale interesser

Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser, kan tape sitt norske statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Ingen skal tape norsk statsborgerskap etter paragrafen her for handlinger begått før fylte 18 år.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Om saksbehandlingen i forvaltningen sier proposisjonen:

§ 27 første, annet og tredje ledd skal lyde:

… Vedtak om tap av statsborgerskap etter § 26 b treffes av departementet.

… Vedtak etter … § 26 b kan ikke påklages. Hvis det reises søksmål om gyldigheten av departementets vedtak … eller § 26 b, bærer staten alle kostnader med saken.

Prop. 146 L (2016-2017), side 59

2018: STORTINGSBEHANDLING

Etter Stortingsvalget i september kom det nye Stortinget sammen i oktober. Lovforslaget om Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser) ble referert i kommunal- og forvaltningskomiteen 19. oktober 2017.

Fremskrittspartiets Jon Engen-Helgheim ble saksordfører.

Komiteen avholdt høring om lovforslaget torsdag 18. januar. Den eneste høringsinstansen var Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter v/ seniorrådgiver Kristian Reinert Haugland Nilsen (Nasjonal institusjon).

Høringen er tilgjengelig på video HER.

Komitebehandlingen resulterte i innstillingen Innst. 173 L (2017 – 2018), som ble publisert på komiteens hjemmesider 8. mars 2018.

Komiteinnstillingen gir et godt overblikk over hele forløpet frem til behandlingen av lovforslaget.

Om forslaget om å hjemmel for tap av norsk statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, skriver komiteen:

I NOU 2015:4 Tap av norsk statsborgerskap ble det konkludert med at tap av statsborgerskap burde knyttes til brudd på straffebestemmelser og må idømmes av domstolen. I høringsrunden uttalte enkelte høringsinstanser at tap av statsborgerskap kunne vedtas administrativt av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser uten at personen er idømt straff.

Innst. 173 L (2017 – 2018), side 15

Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til behovet for hjemmel for å kunne frata personer norsk statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Når det gjelder forslaget om at beslutningen om tap av statsborgerskap skal kunne vedtas administrativt, altså ikke nødvendigvis ved domstolsavgjørelse, så støttes dette kun av Høyre og Fremskrittspartiet. På dette punktet viser komiteens flertall, AP, SP, SV og KrF, til at tap av statsborgerskap er et så inngripende tiltak at det bør avgjøres av domstolene.

Høyre og FrP foreslo på dette grunnlaget at Stortinget burde be regjeringen om å utrede om det kan etableres en ordning med rask domstolsbehandling av saker som gjelder tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Høyre og FrP støttet altså primært regjeringens forslag om en hjemmel for administrative vedtak om tap av statsborgerskap, men i og med at dette ikke så ut til å få flertall, så fremmet de et subsidiært forslag om å utrede en ordning med domstolsprøving. Tidsfaktoren, som begrunnet forslaget om administrativ behandling, ble altså imøtekommet med alternativt forslag.

Torsdag 15. mars 2018 ble komiteens innstilling behandlet i Stortinget.

Ved behandlingen i Stortinget sluttet AP, SP og Venstre seg til det sekundære forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om å opprette en hurtigdomstol til behandling av saker der det påstås tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Det antas at dette var begrunnet i det tap av tid som kunne oppstå ved å avvise hjemmel for departementet til å ta avgjørelse, til fordel for domstolene.

KOMMENTAR

Fredag morgen, 9. mars 2018, dagen etter at innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen forelå, la justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug ut en melding på facebook der hun skrev følgende:

Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned. I kampen mot terror kan vi ikke sitte og toe hendene våre! (Facebookmelding 9. mars 2018, senere slettet)

Under denne teksten hadde hun lagt inn et bilde av tungt bevæpnede soldater fra al-Shabab militsen i Somalia. Inn i bildet hadde hun lagt teksten:

Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. LIK OG DEL (Facebookmelding 9. mars 2018, senere slettet)

Meldingen utløste en storm. Ved stortingsbehandlingen 15. mars beklaget Listhaug og ba om unnskyldning for meldingen.

Saken er fortsatt spent, med uklart utfall av mistillitsforslaget som skal behandles i Stortinget tirsdag 20. mars 2018.

Etter gjennomgang av hele saksforløpet synes det klart at Stortinget ikke kan være overrasket over at forslaget til ny § 26b i statsborgerskapsloven var begrunnet med grunnleggende nasjonale interesser / nasjonens sikkerhet.

På den annen side er det feil å gi inntrykk av at nasjonens sikkerhet ikke er ivaretatt, når regjeringen har fått de hjemler regjeringen ba om, bortsett fra på punktet om hvorvidt departementet kan fatte vedtak med hjemmel i forslaget til ny § 26b.

Det er ikke grunnlag i sakens historikk for å hevde at motivet for å stemme ned forslaget om hjemmel for avgjørelse i departementet var hensynet til terroristenes rettigheter.

Både justisministeren selv og Stortinget har mottatt råd fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, som mener at:

… det er mest nærliggende at fratakelse av statsborgerskap slik det var foreslått i forslaget til ny § 26b i statsborgerloven, ikke vil bli ansett som straff.

Dersom denne lovhjemmelen ikke blir ansett som straff, åpner det for mulighet til å gi departementet mandat til å fatte vedtak etter denne paragrafen.

Nasjonal institusjon understreker likevel samtidig at konklusjonen er usikker, og sier at den foreslåtte ordningen innebærer derfor en risiko for at staten krenker menneskerettslige forpliktelser.

Med disse rådene, som var godt kjent for departementet og statsråden, er det urimelig å hevde at Arbeiderpartiet tar mest hensyn til terroristenes rettigheter, når realiteten er at AP og Stortingets flertall kun følger råd fra Stortingets eget, uavhengige kompetanseorgan.

Høringsuttalelsene fra Nasjonal institusjon til Justis- og beredskapsdepartementet i februar 2017 og Stortinget i januar 2018 kan du lese HER.

De forhold som regjeringen foreslo at ny § 26b i statsborgerskapsloven skulle gi hjemmel til, har Stortinget gitt hjemmel til.

I hele forløpet frem til Stortingets endelige vedtak 15. mars 2018, er ivaretagelsen av grunnleggende nasjonale interesser knyttet til hjemmel for vedtak om tap av statsborgerskap. Vi finner ingen melding fra departementet eller Sylvi Listhaug noe sted i materialet, der Stortinget informeres om at det er spørsmålet om hvem som tar beslutning om tap av statsborgerskap, som er det avgjørende for nasjonens vitale interesser og sikkerhet. Sandberg peker på dette poenget i pressemeldingen 9 juni 2017, men ikke med en slik retorikk som Sylvi Listhaug viste dagen etter at Stortingets flertall var klart.

Det sentrale er at hjemmelen til å frata statsborgerskap ble vedtatt, også med Arbeiderpartiets stemmer.

Dersom statsråden virkelig mente at Stortingets flertall gikk inn for en ordning som ivaretar terroristenes rettigheter fremfor nasjonens sikkerhet, så burde statsråden ha markert dette overfor Stortinget før innstillingen var klar. Med et slikt alvor som statsråden legger i saken ved sin facebookmelding, så burde hun ha satt sin stilling inn på at forslaget ble vedtatt.

Sylvi Listhaug burde stilt kabinettspørsmål dersom hun virkelig mente det hun sa 9 mars.

En justisminister som velger å bli sittende med et flertall mot seg i en sak av et slikt omfang, og med slike konskevenser hun selv i ettertid legger i saken, skaper tvil om egen integritet. Bare en svak statsråd velger å holde fast på politisk makt og fortsatt ta ansvar for et lovverk hun selv mener ikke ivaretar nasjonens sikkerhet.

En sterk statsråd som mener at Stortinget er i ferd med å gjøre vedtak som ivaretar terrorister fremfor nasjonens sikkerhet, må si dette i klartekst til Stortinget, og meddele at hun går av som statsråd dersom hun ikke får flertall.

Sylvi Listhaug ga aldri noen slik informasjon før hun publiserte slike synspunkter til sine følgere på facebook.

Norges justisminister kan ikke undergrave tilliten til om hvorvidt norsk lov ivaretar nasjonens sikkerhet eller ivaretar terroristene, uten å gjøre noe annet med dette enn å si det på facebook.

Det politiske ansvaret for det lovverket hun selv undergraver ligger hos henne selv.

Listhaugs melding faller derfor aller tyngst tilbake på henne selv, og svekker hennes troverdighet som en justisminister med den integritet og tyngde en statsråd i denne posisjonen må ha.

Samtidig skal det legges til at AP, SP og V ved sluttbehandlingen ga støtte til forslaget om en hurtigdomstol. Ved å komme regjeringen i møte på dette punktet må vel anses at de har gitt Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug noe rett.

Begrepet «grunnleggende nasjonale interesser» er for øvrig utdypende forklart i Rundskriv GI-03/2016, som kanskje bør revideres etter denne runden.