Sjøloven har hjemler for undersøkelser av sjøulykker

VIKING SKY, med passasjerer og besetning, er søndag kveld i trygg havn. Det er rørende å være vitne til passasjerenes beretninger og takknemlighet for all hjelp de har mottatt.

Tidligere i dag meldte Bergens Tidende at Statens havarikommisjon ikke hadde tatt stilling til om det skulle iverksettes gransking. Det ble samtidig meldt at klassifiseringsselskapet Lloyds Register skulle foreta tekniske undersøkelser, støttet av Sjøfartsdirektoratet.

I 2003 – 2004 unnlot myndighetene å foreta undersøkelse av nesten-forliset med hurtigruteskipet MIDNATSOL. I kveld, søndag 24. mars, har Statens havarikommisjon meldt at det vil bli foretatt undersøkelse av hendelsene med VIKING SKY.

Dette er en korrekt beslutning, men det er uheldig at dersom det kan oppfattes usikkerhet eller uklarhet om en hendelse som VIKING SKY er innenfor eller utenfor havarikommisjonens hjemler.

Maskinstansen, den omfattende evakueringen, noe materiell skade og flere personskader, tilsier at VIKING SKY ikke er en nesten-ulykke, men en reell sjøulykke, selv om skadeomfanget heldigvis ble betydelig lavere enn det som var fryktet.

Hendelsen med VIKING SKY hadde et omfattende skadepotensial, som heldigvis ikke ble utløst. Det er av stor betydning at hendelsen blir undersøkt i lys av dette potensielle skadeomfanget.

Undersøkelser av nesten-ulykker kan ikke avvises, eller avgrenses til klasseselskapets undersøkelser, med begrunnelse at det heldigvis ble et lykkelig utfall.

Når Statens havarikommisjon iverksetter undersøkelser av hendelsene med VIKING SKY må formålet være å utvide kunnskapen om alle relevante forhold, og konkludere i anbefalinger for fremtiden.

Den tidligere sjølovkomiteen behandlet spørsmålet om nesten-ulykker i sitt arbeide med ny sjølov. I Ot.prp. nr. 78 (2003 – 2004) refereres det følgende fra Sjølovkomiteen (NOU 1999.30):

Sjølovkomiteen foreslår altså videre at også nesten-ulykker skal være omfattet av havarikommisjonens ansvarsområde, det vil si «hendelse som medfører en umiddelbar fare for slik ulykke eller for sjøsikkerheten for øvrig». Dette innebærer en utvidelse i forhold til gjeldende rett når det gjelder hvilke tilfelle som skal være gjenstand for undersøkelser.

Ot.prp. nr. 78 (2003 – 2004), side 37

I proposisjonens kap. 9.4, Ot.prp. nr. 78 (2003 – 2004), oppsummeres departementets vurderinger:

Arbeidsgruppen som har vurdert opprettelsen av en felles havarikommisjon for luftfart, jernbane, sjø og veitrafikk har innhentet tall (jf. arbeidsgruppens rapport på side 58) som viser at det i perioden 1974–2001 skjedde 17 sjøulykker med fem eller flere omkomne i Norge. Totalt omkom 308 mennesker i disse sjøulykkene. Av disse utgjør to store ulykker med passasjerskip over halvparten av antallet omkomne (158 omkomne i Scandinavian Starulykken og 16 omkomne i Sleipner-ulykken).

Departementet mener på denne bakgrunn at det bør legges ekstra stor vekt på arbeidet med sikkerheten i forbindelse med passasjertransport til sjøs, og foreslår derfor at det skal være obligatorisk med undersøkelser ved alle sjøulykker som involverer norsk passasjerskip, jf. utkastet § 476 annet ledd første punktum bokstav b. Det vil si at det ikke bare er ved ulykker der det inntreffer død eller betydelig personskade at det skal være obligatorisk med undersøkelser. I tillegg skal det være obligatorisk med undersøkelser ved alle andre hendelser med norske passasjerskip som omfattes av definisjonen av «sjøulykke» i utkastet § 472, herunder også nestenulykkene. Med dette forslaget utvides området for obligatoriske undersøkelser av ulykker med norske passasjerskip betydelig i forhold til gjeldende rett, da det i dag ikke er krav om sjøforklaring ved nestenulykker med passasjerskip. Departementet ser det som viktig for sikkerheten innenfor passasjertransporten til sjøs at også alle nestenulykker her undersøkes. Dette vil gi en innsikt i risikofaktorer som kan være meget verdifull i det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet rettet mot passasjerskip.

Ot.prp. nr. 78 (2003 – 2004), side 42

Forarbeidene til ny sjølov forstås slik at nesten-ulykker skal undersøkes i samme omfang som det hadde skjedd dersom nesten-ulykkens potensielle skadeomfang var blitt utløst.

I 2013 gjorde skipsredere (International Chamber of Shipping, ICS) og sjøfolke (International Transport Workers’ Federation, ITF) felles sak, da de meldte bekymring til FNs sjøfartsorganisasjon IMO, for at undersøkelsesrapporter etter sjøulykker ikke rapporteres videre til IMO.

Det felles initiativet til ICS og ITF ser ut til å sikte til fullbyrdet tap av skip, tap av liv, og miljøskader. Norge kan likevel gå foran, og undersøke også nesten-ulykker, der skadeomfanget ble avverget eller begrenset. Norge kan bidra til ny kunnskap, viktige anbefalinger og dynamikk i sjøsikkerhetsarbeidet, nasjonalt og internasjonalt. Dette vil bidra til en mer sikker og mer miljøvennlig skipsfart.

Norsk cruisenæring bekrefter sin kvalitet dersom Norge som flaggstat viser vilje til å foreta en fullstendig undersøkelse med dybdeforståelse av hendelsesforløp, bakenforliggende og utløsende årsaker til det som skjedde med VIKING SKY 23 – 24. mars 2019.

Det ville ha svekket Norges renommé som sjøfartsnasjon og flaggstat med høye ambisjoner, dersom en så alvorlig hendelse som VIKING SKY ikke hadde blitt undersøkt av havarikommisjonen.

Det bør aldri herske tvil om at slik utredning skal foretas.

Nesten-forliset med Hurtigruteskipet «MIDNATSOL» 14. desember 2003, ble dessverre ikke undersøkt ved ordinær undersøkelse, på tross av anmodning.

Undersøkelser som likevel ble foretatt av sjøfartsinspektørene i Bergen og Florø, førte til en korrigert sikkerhetsmelding nr 9/2003 av 14. januar 2004.

I vår kontakt med Sjøfartsdirektoratet i 2004 – 2005, på bakgrunn av anmodningen om gransking a MIDNATSOLs nesten-forlis, presiserte direktoratet i brev 24. oktober 2005 betydningen av at operasjonelle prosedyrer i relasjon til kjølevannsinntaket.

Dette er ingen antydning om paralleller mellom MIDNATSOL og VIKING SKY, utover felles trekk i det observerte forløpet, sett utenfra. Det synes likevel klart at undersøkelse av VIKING SKY ikke kan avgrenses til tekniske forhold, men også må omfatte operasjonelle forhold.

Med havarikommisjonens beslutning antas dette å være ivaretatt.

Alle forhold som er regulert i havarikommisjonens hjemler for undersøkelse av sjøulykker: Sjøloven, IMO-koden for undersøkelse av sjøulykker, og EU-direktiv 2009/18/EF (dansk versjon), må inngå i undersøkelsen, med etterfølgende havarirapport til IMO.